The God Blog

 Da jeg var 15 år var det fortsatt vanlig med litt forkynnelse på skolen. Det kom en predikant til skolen som fortalte at den største julegaven var Jesus selv, og han oppfordret oss til å pakke opp gaven fra Gud. Jeg syntes det var en interessant tanke, men responderte ikke på oppfordringen det året. Det gikk ytterligere 7 jul før jeg fjernet emballasjen og rev av julepapiret slik at innholdet - Frelseren, Jesus Kristus, ble MIN personlige gave fra Gud.  Siden den gang har jeg ikke holdt opp med å studere, meditere over, utforske, erfare, smake på og fryde meg over den store gaven. Flere tiår har gått, og jeg oppdager i økende grad hvor verdifull, hvor bred, dyp, høy og lang er denne generøse gaven. Som perlen i lignelsen til Jesus, hvor kjøpmannen solgte alt han eide for å ha råd til den verdifulle skatten, opplever jeg at gaven jeg fikk - Jesus Kristus, er mer verdifull enn alt annet i livet,  og absolutt verd mine prioriteringer, framfor å "bygge mitt eget rike". I dag fun

  I heard an interesting idea today. Colin Dye, senior pastor in Kensington Temple, London, said that supporting liberalism without honouring the One from whom the principle came, was stealing God's intellectual property! An interesting idea! He was referring to the much-touted ideals of freedom and human rights, and of resisting the rule of hegemony. In our secular society, whilst the principle is right, the application is relative, severed from the context of a Maker with an overall purpose for Mankind and for individuals. It can have whatever content and application suits us. For example, redefining gender as something fluid, or with multiple forms can be seen as liberation from the constrains of a hegemonic society where individuals' rights are supressed. But if liberation is kept within God's perspective, it cannot involve a negation or blurring of the male and female genders He has created. Liberation is to become what God has intended you to be, not something other.

  Nylig ble det fremmet forslag om å utvide grensen for selvbestemt abort til 22 uker, og å avskaffe abortnemnd, hvilket betyr at den gravide kvinnen står ansvarlig alene for avgjørelsen om hun skal ta abort. I likhet med mange, synes jeg det er forkastelig å ta livet at et foster som er på grensen til levedyktighet. I tillegg er det feil, etter min mening, at den gravide kvinnen skal stå alene om den bestemmelsen. Det handler ikke om kvinnens kropp alene, men små samfunnsborgere, og er så absolutt en sak som angår politiker, medisinsk fagfolk og samfunnet for øvrig. De er mennesker  - ikke kroppsdeler! Ordet "abort" betyr "terminasjon" og refererer til terminasjon av svangerskap. Det høres snillere ut en "fosterdrap", men jeg vil nå konsekvent bruke ordet "fosterdrap" da det er en mer riktig beskrivelse av hva det gjelder. For nå, synes jeg vi skal beholde dagens grense som er 12 uker. I utgangspunkt, synes jeg samfunnet burde hatt samme lov som

  Church in Anafora, Egypt - Katherine Seedell …..etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Jesus Kristus fra evighet av, og som nå er blitt åpenbart ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord.   Han har gjort ende på døden og ført liv og udødelighet fram i lyset ved evangeliet. (2. Tim. 1: 9-10) Jeg vet ikke om du noen gang har vært på teater? Det er som regel en fantastisk opplevelse med oppslukende drama, flinke skuespillere, og flotte kostymer. Da jeg så musikalen, «We will rock you» i London, ble jeg virkelig revet med! Det som imponerte meg var da det svære, tunge, svarte forhenget ble dratt til side og avdekket åpningsscenen. Plutselig var det lys, farge, og action og man så i et nu at det hadde foregått mye forberedelse i forkant, der man før hadde bare stirret på en svart gardin. Plutselig var tiden inne, dramaet utfoldet seg og beveget seg mot et høydepunkt. Slik kan vi også forestille oss påskedramaet. Utrolig mye forberedelse har foregått bak kulissene, detalj

  Hele 17 kilometer var det fra hovedveien til Fuskeland, og det opp en bratt bakke!  Det er mange måter å fuske på; fuske på skatten, fuske på prøven, "cheat on your partner", som vi sier på engelsk. I mine 5 år som engelsklærer i utlandet, lærte jeg at vi måtte ha omfattende tiltak for å hindre eller redusere muligheten for eksamensfusk. Erkjenneslen var at det var både utbredt og naturlig at elever ville prøve seg.  Mange ganger kan det å fuske se ut som en god løsning eller en kort omvei til ønsket mål. For eksempel, det å fuske på skatten ser ut som en kort omvei til bedre økonomi for meg selv. Det å "cheat on your spouse"  er en kort vei til lykke og nytelse, og det den andre parten ikke vet om, skader vel ikke? Nå er ikke "Fuskeland" som vi ser på dette bildet en kort omvei, men den virker kanskje spennende og attraktiv å ville utforske. Det er også et element med utenomekteskapelig "fusking".  Mine venner, dra ALDRI til Fuskeland! For alt

  Today, I enjoyed a Sunday trip out to the mountains. The nature around southern Norway is absolutely spectacular, whether you head for the coast or up in the mountains. I love both! After a walk in the forest and a cup of coffee, seated on a pile of chopped tree trunks, I headed back to the car. It was getting late and the sun was going down.  I am not the best with directions, so I used the satellite function of Google Maps to be sure I took the best route home. On my way, I took a deliberate detour, since there was a beautiful stretch of road and I wanted to explore a little path. I heard the sound of my GPS re-routing. In this case, it involved a U-turn. This was not a big deal, as I could easily return to my route.  I was reminded, however, of the number of times I have got lost, not paying attention to the GPS, taking a deliberate U-turn or thinking I know better than Google. The great thing is that, when it is working efficiently, Google can re-route and you can easily end up a