Årets julegave

 Da jeg var 15 år var det fortsatt vanlig med litt forkynnelse på skolen. Det kom en predikant til skolen som fortalte at den største julegaven var Jesus selv, og han oppfordret oss til å pakke opp gaven fra Gud. Jeg syntes det var en interessant tanke, men responderte ikke på oppfordringen det året. Det gikk ytterligere 7 jul før jeg fjernet emballasjen og rev av julepapiret slik at innholdet - Frelseren, Jesus Kristus, ble MIN personlige gave fra Gud. 

Siden den gang har jeg ikke holdt opp med å studere, meditere over, utforske, erfare, smake på og fryde meg over den store gaven. Flere tiår har gått, og jeg oppdager i økende grad hvor verdifull, hvor bred, dyp, høy og lang er denne generøse gaven. Som perlen i lignelsen til Jesus, hvor kjøpmannen solgte alt han eide for å ha råd til den verdifulle skatten, opplever jeg at gaven jeg fikk - Jesus Kristus, er mer verdifull enn alt annet i livet,  og absolutt verd mine prioriteringer, framfor å "bygge mitt eget rike".

I dag funderte jeg på noe; vi sier "Jesus gir glede, fred og frihet". Det er jo helt sant! Men vi kan få inntrykk av at det er glede, fred og frihet som er gavene, og det opplever jeg blir litt feil. Kanskje jeg trodde det en gang. Jeg hadde behov for glede, fred og frihet, og jeg søkte Jesus for de gavene. Men det var en rastløshet i meg, en utilfredshet. Gjennom årene har noe forandret seg dypt i mitt hjerte! I dag er det Jesus selv som jeg ser som gaven, skatten, perlen! HAN er den jeg elsker, søker og verdsetter. Det forunderlige og fantastiske med det er at glede, fred og frihet følger med i kjølvannet. Ikke slik at hvis du putter penger i maskinen, så kommer varen ut - nei, ikke så banalt! "Den som eier Sønnen, eier livet." Slik er det!

Da jeg funderte på dette, gikk tankene mine til Jesus der han metter 5000 med litt brød og fisk. Så fulgte folkemengden etter Jesus. Så sa Jesus til dem, "Dere leter etter meg, ikke fordi dere har sett tegn, men fordi dere fikk stille deres sult på brød. Men nå skal dere arbeide, ikke for den mat som forgår, men for den mat som forblir og gir evig liv." Kanskje vi ikke sulter etter brød, men vi er sultne etter lykke, behagelige følelser og frihet fra ting som trykker oss ned. Det er ikke noe galt med det; vi har reelle behov og dype lengsler. Men jeg tror Jesus ønsker å bli ettertraktet for den han er. Han vet at det bare er ved å elske og lovprise ham for den han er, at mennesker virkelig skal få oppleve Livet som strømmer fra HAM!

I min erfaring er det få mennesker som søker Jesus for den han er - med pasjon - med lidenskap, og som har et hjerte som banker for Ham, og som derfor gir avkall på sitt eget. Jeg har møtt slike mennesker og de inspirerer og fasinerer meg. Jeg går selv i den retning, og oppdaget i dag at gleden, freden og friheten er større i mitt liv enn for noen år siden da jeg selv dominerte scenen i mitt liv. Jeg takker Gud for det - for hans tålmodighet med meg, ved å lokke fram den rette respons. 

Har du oppdaget Årets julegave? Har du revet av innpakningspapiret og begynt å bli kjent med den store gaven? Og er HAN verd å søke i ditt liv? Elsker du Ham? Hvis ja, kommer glede, fred og frihet som et naturlig bi-effekt - garantert! Den som eier Sønnen, eier livet!